Først tok vi skywalken. Det er en slags hengebro av stål som går et stykke inn i regnskogen, så en kommer litt i høyden. Deretter kan en gå under denne broa og inn til en bekk som sildrer og renner. Det tok ca 45 minutter med tid til å ta bilder og bare nyte den fantastiske naturen.
 |
| Sååå fin utsikt |
 |
| Det er høyt ned.. |
 |
| Det frista litt å prøve oss som Tarzan og Jane ;) |
Deretter dro vi til the Glow worm caves. Det er en fake hule som er laga for glow worms. Glow worms er noen rare skapninger (nei-det er ikke worms/ormer) og det er rumpa deres som lyser så fint opp, for å kunne tiltrekke seg insekter de kan spise. Glow worms er avhengige av et veldig fuktig miljø og dermed er det ikke alle steder de finnes. Så for å kunne vise fram disse skapningene laga de en hule med 7000 tonn sement!! Vi fikk ikke lov til å ta bilder av dem, for da kunne de skru av lyset på rumpa si (må innrømme at det høres litt morsomt ut - hehe), men det var virkelig spektakulært å se på. Det så ut som en flott stjernehimmel i taket på hulen. Det var visst poenget, for dette er noen utspekulerte dyr. De skrur på lyset i rumpa si (lurer veldig på åssen de får til det - kan det være at det følger med en lysbryter når de blir født? hehe:) ) slik at insektene tror det er stjernehimmel rett over dem, og at de kan dra ut i frihet - men neida! I stedet blir det et festmåltid for glow wormsa. Lure dyr! De sitter bare der og lyser og venter på at maten skal komme til dem - og ikke er de overvektige heller. Kanskje det kunne funka på oss også. Hvis Gud hadde skapt oss med lys i rumpa, så hadde biffen bare flydd rett opp på tallerkenen vår.. forhåpentligvis på tallerkenen og ikke rett opp i rumpa.. huff - dette blei skikkelig mye rumpeprat!
 |
| Glow worms - er de ikke fine? |
 |
| En plakat som var på området der :) |
Hva gjorde vi etter og ha sett disse fasinerende glow wormsa?
Jepp - piknik! Det er alltid koselig! Og jeg synes det mange ganger er så mye bedre enn restauranter!
Til slutt gikk vi to turer til to forskjellige fosser på henholdsvis 5 og 3 km tur/retur. Jeg har sagt det før og jeg sier det igjen; naturen her er så nydelig! Den kan ta fullstendig pusten fra en!! Bare se på dette;
 |
| Titt-tei |
Etter dette satte vi turen hjemover. Planen var opprinnelig middag på Outback Jacks, som har verdens beste biff, men jeg hadde en oppgaveinnlevering på mandag som jeg lå litt etter på. Dermed blei det en koselig middag hjemme i stedet.
Nå har vi vært gift i ett år, og jeg har filosofert litt over hva jeg har lært dette året som gift - her er noe av det jeg kom fram til;
* jeg har ikke alltid rett
* han har i hvert fall ikke alltid rett
* det lønner seg å tenke før en snakker (note to self)
* en kommer langt med å være ydmyk innimellom
* en kommer også langt med å lage en kopp kaffe til han - med et smil
* kommunikasjon, kommunikasjon, kommunikasjon
* han er utrolig morsom - vi ler omtrent hver dag- fortsatt :)
* albansk er virkelig et utrolig vanskelig språk å lære - men det begynner å høres finere ut
* det er klin umulig å bli sjef over fjernkontrollen - og jeg har prøvd!
* det er så deilig å slippe å bære de tunge matvareposene
* og det er ikke feil å slippe å fikse alle småting som slutter å virke - som PC, kjøleskap, dører som slamrer, rensing av sluk +++
* det er veldig koselig med svigerfamilie! Særlig når svigermor ringer og sier hun sitter og strikker genser til meg
* det er ikke like koselig når han sier til svigermor at ho må passe på å strikke genseren stor nok
* jeg kan glemme å lage middag for to-tre dager i slengen - det er ikke alltid bunn i han, nei
* jeg blir fortsatt mo i knærne når han ser på meg, smiler og flørteblunker til meg
* kjærligheten blir faktisk bare større og dypere - dersom en jobber med den
* og til slutt (med fare for å høres klisjéaktig ut); jeg er virkelig verdens heldigste og mest velsigna jente i denne verden - for jeg har fått drømmegutten!!!!! <3 <3 <3
Kjære gode, mannen min - takk for et flott år! Håper på maaaaange flere :)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar